Forventninger. Til deg selv og fra andre. Betyr det mest for deg selv eller for foreldrene dine at du får dårlig karakter i et fag? Jager ambisjonene dine deg så du aldri får ro i sinnet? Dette omgir oss på alle kanter. En bør få like høye karakterer som eventuelle storesøsken, en bør til alle tider gjøre de tingene som blir forventet av en, enten der er å få seg en kjekk kjærest eller å bruke de rette klærne. Samfunnet forventer at vi fullfører utdanning og får oss en jobb. Forventniger. Noen har også skyhøye forventninger til seg selv; om å gjøre det bra på jobben eller skolen, og alltid ta seg plettfritt ut.
Dette sliter på. Mitt problem er at jeg til enhver tid forventer av meg selv å gjøre de rette tinga, si de rette tinga og være slik det er forventet at en jente på min alder er. Slitsomt er ordet; for i tillegg til dette er det en haug med andre personer som har forventninger til meg. Foreldrene mine forventer at jeg skal hjelpe til hjemme, og at jeg skal gjøre mitt beste(og mer til) på skolen, jobben forventer at jeg gjør det jeg er ansatt til å gjøre, skolen forventer full konsentrasjon og at jeg er der når jeg skal og så kommer resten; venner, kjæreste(?), hobbier, eventuell menighet++.
Jeg er GLAD for at det er ferie snart, for når du er klar over forventningspresset ser du at det tar mye energi. Skal lett inrømme at jeg er lei av skolen nå; er enormt klar for sommer. Spise is, være i sola(selv om hvitfargen ikke ser ut til å forandre seg noe), bade, henge med venner sent og tidlig, grille, reise til stranda, ikke tenke på at en skulle vært hjemme og sovet, å reise på leir eller ferie; alt hører med.
Ja.. Det var dagens tanker.. Husk å slappe av litt, og ta pause fra alt som forventes at du gjør!